På Bussen 1

Eg reiser med buss fram og tilbake til jobben kver dag. Dei første månadane var det veldig interessant (har endelig funne ut korleis eg skal skrive det ordet!). Etter nærmare eit halvt år begynner det å bli rutine om ikkje direkte kjedelig. Det meste har skjedd untatt fødslar og drap.

Før har eg reist ein del med buss i spesielt England og Holland og det som skjer på bussen er ikkje nett heilt det samme. Holland var vel verstingen; folk satte seg nesten konsekvent på yttersetet nærast midtgangen og anstrenga seg ikkje det minste for å sleppe folk inn. Du kan vel tenke deg korleis det var....med dei lange beina dei har!!

England derimot må vel seiast å være en busspassasjers paradis (med unntak av London). Der er alle så høflige og vennlige at du nesten får sjokk. Du kan tenke deg når buss-sjåføren kallar deg "Darling" og liknande søte ting og når du som passasjer går av bussen er det obligatorisk at du seier "Thank You" til sjåføren.
Nordmenn er vel ikkje akuratt kjent for å vere særlig hverken det eine eller det andre, men eg vil vel sei at vi er klart bedre enn hollenderane. Vi er vel kanskje "litt" høflige, men ikkje så veldig vennlige.

Vi har ein del av dei som set seg på yttersetet her og. Det er i og for seg greitt så lenge det er god plass, men når midtgangen er full av folk som står og dei fremdeles har "nerve" å sitte slik begynner eg å lure. Det samme med dei som ikkje kan løfte veska opp fra nabosetet og plassere den på fanget. Mange nordmenn er også slik (meg inkludert) at hvis vi opplever ein slik situasjon skal det ein del til før vi trenger oss inn...vi står heller. Stolthet! Ikkje tru at eg bryr meg!
No har det seg slik at eg går på bussen på bussterminalen og da er eg alltid garantert sitteplass og for det meste kan eg velge og vrake. Hvis ikkje hadde det vel blitt mykje ståing på meg og er eg redd.

Det ser ut til at folk har favorittsete, meg også sjølvsagt. Halve bussen er på eit høgare plan enn resten og da liker alle å sette seg der unntatt gamle og skrøpelege som dett ned på det første og beste. Først set alle seg sjølvsagt så dei har eit dobbeltsete aleine. Det følest nesten uhørt og litt suspekt og sette seg sammen med nokre andre om det fremdeles er ledige dobbeltsete i bussen.
Når det begynner å bli fullt etter nokre stopp så setter alltid damer seg ved sida av andre damer og menn ved siden av menn....ingen blanding her takk! Det skjer berre dersom det ikkje er anna mulighet.
Det merkelegaste av alt er at spesielt menn eller kvinner/jenter som er spesielt pene eller tiltrekkande er dei som lengst må sitte aleine!! Ka i all verden vil noken tru om meg dersom eg satte meg ved sida av ei pen dame? Nei, vi kan ikkje ta slike sjansar i Norge..Gud bedre!
Neste busstur om mobiltelefonar, høretelefonar etc.
Ta plass!

Norge, mitt Norge...

Ja, er det virkelig det? Eller er eg berre født og oppvokst her. For morro skyld tok eg ein slik test på internet du veit...det er mange slike...om mitt tidligere liv (trur ikkje på det, men likevel er det i det minste en underholdningsverdi i det). Der sto det at eg i fordums tid hadde vore oppdagelsesreisande i Asia og visstnok ein av dei første som kom til Japan...hm, dette var jo litt interressant (korleis skriv ein egentlig det ordet forresten?). Har aldri vore i Japan, men mange ganger i Kina og andre stader i Asia og eg liker jo å oppdage ting og stader....so kem veit?

Til å begynne med var det rart å flytte tilbake, omtrent som det var å flytte til eit anna land første gangen. No har eg jo heller aldri budd i Oslo før. Etter eit halvt år her begynner eg å føle meg norsk igjen og ikkje lenger som ein innvandrar. Oslo er Norges største by og hovedstad, men etter å ha budd i m.a Dublin, London og Beijing er Oslo som ein liten landsby å rekne. Ein norsk kamerat av meg som fremdeles bur i utlandet meinte at Oslo var Europas største landsby. Han har nok eit poeng der.

For tida bur eg på Grønland i Oslo (merkelig navn forresten). Det er ein stad med eit svært internasjonalt miljø for å sei det forsiktig med ei litt stor slagside av muslimar og folk fra midtøsten/nord-øst Afrika. Eg bur da også omtrent vegg i vegg med ein ny moske som er under oppførelse. Merkeleg nok er eg ikkje så veldig begeistra for det internasjonale miljøet....når eg bur i utlandet likar eg helst å bu saman med innfødte, så også i Norge. Har aldri forstått folk som liker å rotte seg sammen på denne måten.
Rett skal være rett, nordmenn gjer vel omtrent det samme; dei som har flytta til Spania for eksempel. Dei liker å gå på restaurantar med norsk mat og må ha brunost og grovbrød kver dag for å overleve. Det einaste dei er interresserte i (det ordet igjen! Hjelp meg!) er sol og varme og billeg(are) drikke. Varmen likar eg og, men om ein ikkje klarer seg uten alt det norske kan dei like godt halde seg heime.
Folk flyttar til Norge og nordmenn flyttar til utlandet. Eg har inntrykk av at mesteparten av desse tviheld på sin eigen kultur; ikkje gidd dei å lære eit nytt språk, ikkje liker dei maten, ikkje tolerer dei andres religion, moral eller politikk. Hvis eg var så lite interressert (?) så hadde eg ikkje gidda å reist noken plass.
Bli heime og et det du alltid har ete til det tyt ut gjennom øyra på deg!! Eg veit at mange må flykte fra sitt eige land, men sjølv dei prøver å lage det samme landet ein gang til på den nye staden dei er komt til ser det ut til. Forstå det den som kan. Da skulle det vel være tid for å prøve noko nytt, ikkje sant?
Var eg litt stygg? Ok, det var meininga.
Stay tuned! Fortsettelse følger!