Sitter på flyet og funderer over forskjeller i kultur idet eg blir servert av flyvertinner og flyverter som ingen ser ut til å være en dag under femti. Eg reiser for en gangs skyld med SAS fra Beijing-Stockholm-Oslo.
Har reist med veldig mange selskap, men SAS tar kaka i så måte. Det er ikkje så tydelig på reiser i Norge eller i Europa ellers, men det ser ut til at SAS sender sitt eldste mannskap på dei lengste turane.
Grunnen til at eg reflekterte over dette er at eg har reist ganske mykje innenriks i Kina og der eksisterer det ikkje flyvertinner over 30. Ein kan mislike eller like det, men slik er det. Veit ikkje ka som skjer med dei når dei blir for «gamle» om dei får sparken eller blir omplassert. Det er vel kanskje eit resultat av at den enkelte arbeidstakers rettigheter er minimale her. Har snakka med nokre kineserar om dette; både kvinnelige og mannlige og alle meiner at det er ok. Kven i alle dagar vil like å bli oppvarta av gamlingar? Når ein er ute og reiser skal ein ha det behagelig og bli oppvarta av unge vakre flyvertinner. Det er ikkje mykje å diskutere, slik er det og slik skal det være.
Med fare for å få på pukkelen må eg sei at når eg ser dei som er ombord her, er eg tilbøyeleg til å være enig
Servicen er imidlertid upåklagelig. Det selskapet som utmerkar seg negativt i så måte må være Aeroflot som sjølv om dei er relativt unge oser av kulde og likegyldighet.
onsdag 13. august 2008
torsdag 7. august 2008
Nesten Fullklaff
Igår såg vi på TV at fakkelstafetten var i Beijing først på den Himmelske Fredsplass med Yao Ming i hovudrolla. Under sendinga fekk vi nyss om at den skulle fortsette gjennom parken rundt Himmelens Tempel. Det er berre få minuttars kjøring fra oss og sidan vi hadde nummerskilt med partall som sistesiffer passa det med datoen, så det var berre å kaste seg i bilen. Da vi kom fram var det allerede stint med folk.
Vi kjempa oss fram til ein plass fremst i rekka med fri utsikt mot porten der løperane angivelig skulle komme ut. Vi venta ei stund uten at noko hende og eg fekk følesen av at dette var nok for godt til å være sant. Rett nok, etter at ein del folk omkring hadde teke nokre mobiltelefonsamtalar blei det klart for folkemengda at fakkelstafetten var over for idag og hadde allerede passert ut ein annan port.
Mange folk hadde stilt opp med kinesiske og olympiske flagg, hodepynt og stickers i ansiktet til ingen nytte. Vel, det var vel egentlig ikkje overraskande for nokon. Ikkje klar informasjon om kor eller når...det er vel mange nok som snokar det opp likevel og dei vil helst ikkje ha andre tilskuarar enn inviterte skuleklassar o.l.
Om noken visste kor den skulle gå dagen etter? Nei, ingen peiling.
Idag tidleg såg vi på TV at det heile foregikk på Den Kinesiske Mur eit stykke nord for Beijing, men imorra er den nok tilbake i byen for da begynner galskapen.
Ellers igår da eg var ute ein tur møtte eg tre soldatar på gata med maskinpistolar på ryggen. På nokre større veier hadde politiet stengt av nokre køyrebaner på spesielle punkt slik at all trafikken passerte i ei fil der dei hadde full kontroll på alle kjøretøy som passerte.
Ellers løftar ikkje den vanlege kinesar på augelokket eingong uansett kor mykje politi som svermar rundt.
Vi kjempa oss fram til ein plass fremst i rekka med fri utsikt mot porten der løperane angivelig skulle komme ut. Vi venta ei stund uten at noko hende og eg fekk følesen av at dette var nok for godt til å være sant. Rett nok, etter at ein del folk omkring hadde teke nokre mobiltelefonsamtalar blei det klart for folkemengda at fakkelstafetten var over for idag og hadde allerede passert ut ein annan port.
Mange folk hadde stilt opp med kinesiske og olympiske flagg, hodepynt og stickers i ansiktet til ingen nytte. Vel, det var vel egentlig ikkje overraskande for nokon. Ikkje klar informasjon om kor eller når...det er vel mange nok som snokar det opp likevel og dei vil helst ikkje ha andre tilskuarar enn inviterte skuleklassar o.l.
Om noken visste kor den skulle gå dagen etter? Nei, ingen peiling.
Idag tidleg såg vi på TV at det heile foregikk på Den Kinesiske Mur eit stykke nord for Beijing, men imorra er den nok tilbake i byen for da begynner galskapen.
Ellers igår da eg var ute ein tur møtte eg tre soldatar på gata med maskinpistolar på ryggen. På nokre større veier hadde politiet stengt av nokre køyrebaner på spesielle punkt slik at all trafikken passerte i ei fil der dei hadde full kontroll på alle kjøretøy som passerte.
Ellers løftar ikkje den vanlege kinesar på augelokket eingong uansett kor mykje politi som svermar rundt.
tirsdag 5. august 2008
Medaljens Bakside (Fortress Beijing)
I Kina råder det ei bølge av nasjonalisme som til tider kan virke litt utidig for ei enkel sjel (?) fra eit lite land i nordeuropa. Mykje av grunnen er nok alle dei alvorlege krisene som Kina har vore igjennom dette året som f.eks uroa i Tibet, jordskjelvkatastrofen i Szichuan, orkanar, flom og hodelaus kritikk ifra vesten. Alt dette gjer at dei står meir samla enn kanskje nokongong.
Likevel er ikkje alt så rosenraudt som ein kan få inntrykk av og hallelujastemninga så stor som det blir gitt uttrykk for på kinesisk TV. Der det er ustanselig program om OL og overføringar fra fakkelstafetten som fortsatt er på veg gjennom Kina. Der ser det ut som om folk er i ekstase for å få lov til å springe/gå etc. 100 m med fakkelen. Etter sigende skal den gå igjennom vårt område om nokre dagar, men ingen veit eksakt når eller kor hen. Det som ser ut som en folkefest på Tv er nøye arrangert og berre utplukka eller inviterte folk får komme i nærleiken. Ikkje det at ikkje dei som er der viser ekte glede, men alle som vil får ikkje lov å delta pga sikkerhetrisiko.
Mange fabrikkar og bedrifter har allerede vore stengt i lenger tid...om alle får fullgod kompensasjon for det er vel tvilsomt. Folk som bor i områda der ol-anlegga er har hatt, har og vil fortsatt ha ei vanskeleg tid. Mange mista hus og eiendom og fekk lite eller ingen kompensasjon. No under Ol kan dei ikkje bevege seg fritt i sitt eige nærområde.
Beijing ser ut som eit fort for tida med politi og vaktpostar over alt. Den siste veka har antallet auka betraktelig. Ein får nesten følelsen av at det er ein krig i emning eller noko liknande. Rett nok har det vore sett fram terrortruslar fra muslimske separatistar frå vestkina og igår blei 16 politifolk drept i ein aksjon i Kashgard og for ikkje mange vekene sidan smalt det nokre bomber i Kunming og det er langt ifra Beijing. At nokon skulle kunne få til noko liknande her i hovudstaden er lite truleg.
Kvar bru og gangbru i heile Beijing har døgnvakt, det er mobilisert tusenvis av eldre og husmødre som ser etter i si boligblokk at alt går normalt for seg. Dei har fått utdelt nokre fargerike ol skjorter og røde armbind og rapporterer om alt mistenkeleg. Dei sit utanfor kvar boligblokk og også på gatene utanfor. Dette minner om ting som foregikk for over 30 år sidan i Kina. Vi bur i ei blokk der vi har sikkerhetsvakter til vanleg, i det siste har det vore fleire av dei og idag tidleg da eg var ute ein tur hadde det jammen dukka opp folk med dei omtalte t-skjortene og armbinda her ogso. Ein venn av oss var i helga på ein annan kant av byen og skulle besøke tanta si. Da ho kom inn i inngangen på boligblokka satt det nokre av desse før omtalte damene der. I det ho gikk forbi kunne ho tydelig høyre at dei diskuterte om ho høyrde til der eller hadde slektningar der og heldigvis var det visst ei av dei som gjenkjente ho.
Folk snakker og vi blir advart mot å gå ut på stader med mykje folk etc. Det er skapt eit hysteri nærmast. Som utlending her er eg lite interesant i dette biletet og utgjer ingen trussel. Så har eg jo også oppholdt meg her ganske mykje dei siste åra så eg er nok både kontrollert og godkjent for lenge sida. Nei, denne gangen er det trusselen innanfrå som skremmer kineserane.
Med berre nokre få dagar igjen no får vi håpe at alt går bra og fredeleg for seg på alle måtar.
Ein ting er iallefall sikkert. På den sportslege sida vil kineserane forsyne seg grådig av medaljefata og sannsynlegvis bli beste nasjon.
Likevel er ikkje alt så rosenraudt som ein kan få inntrykk av og hallelujastemninga så stor som det blir gitt uttrykk for på kinesisk TV. Der det er ustanselig program om OL og overføringar fra fakkelstafetten som fortsatt er på veg gjennom Kina. Der ser det ut som om folk er i ekstase for å få lov til å springe/gå etc. 100 m med fakkelen. Etter sigende skal den gå igjennom vårt område om nokre dagar, men ingen veit eksakt når eller kor hen. Det som ser ut som en folkefest på Tv er nøye arrangert og berre utplukka eller inviterte folk får komme i nærleiken. Ikkje det at ikkje dei som er der viser ekte glede, men alle som vil får ikkje lov å delta pga sikkerhetrisiko.
Mange fabrikkar og bedrifter har allerede vore stengt i lenger tid...om alle får fullgod kompensasjon for det er vel tvilsomt. Folk som bor i områda der ol-anlegga er har hatt, har og vil fortsatt ha ei vanskeleg tid. Mange mista hus og eiendom og fekk lite eller ingen kompensasjon. No under Ol kan dei ikkje bevege seg fritt i sitt eige nærområde.
Beijing ser ut som eit fort for tida med politi og vaktpostar over alt. Den siste veka har antallet auka betraktelig. Ein får nesten følelsen av at det er ein krig i emning eller noko liknande. Rett nok har det vore sett fram terrortruslar fra muslimske separatistar frå vestkina og igår blei 16 politifolk drept i ein aksjon i Kashgard og for ikkje mange vekene sidan smalt det nokre bomber i Kunming og det er langt ifra Beijing. At nokon skulle kunne få til noko liknande her i hovudstaden er lite truleg.
Kvar bru og gangbru i heile Beijing har døgnvakt, det er mobilisert tusenvis av eldre og husmødre som ser etter i si boligblokk at alt går normalt for seg. Dei har fått utdelt nokre fargerike ol skjorter og røde armbind og rapporterer om alt mistenkeleg. Dei sit utanfor kvar boligblokk og også på gatene utanfor. Dette minner om ting som foregikk for over 30 år sidan i Kina. Vi bur i ei blokk der vi har sikkerhetsvakter til vanleg, i det siste har det vore fleire av dei og idag tidleg da eg var ute ein tur hadde det jammen dukka opp folk med dei omtalte t-skjortene og armbinda her ogso. Ein venn av oss var i helga på ein annan kant av byen og skulle besøke tanta si. Da ho kom inn i inngangen på boligblokka satt det nokre av desse før omtalte damene der. I det ho gikk forbi kunne ho tydelig høyre at dei diskuterte om ho høyrde til der eller hadde slektningar der og heldigvis var det visst ei av dei som gjenkjente ho.
Folk snakker og vi blir advart mot å gå ut på stader med mykje folk etc. Det er skapt eit hysteri nærmast. Som utlending her er eg lite interesant i dette biletet og utgjer ingen trussel. Så har eg jo også oppholdt meg her ganske mykje dei siste åra så eg er nok både kontrollert og godkjent for lenge sida. Nei, denne gangen er det trusselen innanfrå som skremmer kineserane.
Med berre nokre få dagar igjen no får vi håpe at alt går bra og fredeleg for seg på alle måtar.
Ein ting er iallefall sikkert. På den sportslege sida vil kineserane forsyne seg grådig av medaljefata og sannsynlegvis bli beste nasjon.
tirsdag 22. juli 2008
Eit stykke Norge i Beijing
Igår var vi på Peppes Pizza i Beijing. dei har allerede opna 2 restaurantar her og er i ferd med å opne den tredje. I Shanghai har dei også etablert seg.
Det var artig å komme dit med to store troll utanfor døra og med kjempegod pizza. Norsk pizza er faktisk i verdensklasse og mykje betre enn dei lokale kjedene. Dei klarer ikkje å lage hard, sprø kant rundt pizzaen.
Artig var det ogso å høyre ein gjeng med trønderar som koste seg på eit nabobord.
Trur nok dei vil få bra innrykk under ol.
Ellers var restauranten fint innreda og pynta med ein del typisk norske gjenstandar som f.eks eit par gamle ski på veggen.
Det var artig å komme dit med to store troll utanfor døra og med kjempegod pizza. Norsk pizza er faktisk i verdensklasse og mykje betre enn dei lokale kjedene. Dei klarer ikkje å lage hard, sprø kant rundt pizzaen.
Artig var det ogso å høyre ein gjeng med trønderar som koste seg på eit nabobord.
Trur nok dei vil få bra innrykk under ol.
Ellers var restauranten fint innreda og pynta med ein del typisk norske gjenstandar som f.eks eit par gamle ski på veggen.
mandag 21. juli 2008
Sommerrapport fra Beijing
Norge er eit lite land og Beijing er ein stor by.
Qingdao, byen ute ved kysten som skal arrangere seglekonkurransane under ol er ein middels stor kinesisk by på ca 5 millionar menneske, altså større enn Norges befolkning.
Det var godt å komme vekk ei stund fra det trangsynte Norge der ikkje ein gong er naturleg at hovudstaden har nokre høghus av betydning bortsett fra SAS hotellet. At det var bygt er vel nærast eit under. Personleg synest eg at i det minste Oslo bør ha ein del skikkelege høghus. Her i Beijing er det massevis og eg synes mange av dei er skikkelig vakre med flott og spennande design.
Eg såg i ei norsk avis her for ei vekes tid sidan at det var ein norsk arkitekt som vil bygge eit høghus av glass ute i sjøen på Oslo havn. Det ville blitt litt av ein sensasjon og satt Oslo på verdenskartet. Desverre har eg mine tvil om planane vil bli godtatt. Demokrati og medbestemmelsesrett er nokre ganger ei svøpe. Det er så mange som skal uttale seg om alt mulig og ting tek all verdens tid og til slutt skjer ingenting...iallefall ikkje noko som er nytt spennande og spenstig.
Kina og spesielt Beijing står meir eller mindre på hovudet før ol; alt dreier seg om ol. Heile nyhetssendingane på TV er om forberedelsane før ol og nesten alle andre program også. Det blir sendt TV snuttar om korleis folk bør oppføre seg og ta vel imot utlendingar.
Det har vore mykje snakk om forurensninsnivået i Beijing som er for høgt og kan være til fare for spesielt ol øvelsar som maratonløp o.l. For eit par veker sidan blei nesten 200 hundre fabrikkar utanfor Beijing stengt og fra idag 20 juli er biltrafikken praktisk talt redusert til det halve i og med at du kan berre køyre annankvar dag avhengig av siste sifferet ditt på bilskiltet er partall eller oddetall. Det er tydeleg at trafikken er redusert; det testa vi ut idag da vi var ute på ein køyretur. Det var ikkje køar i det heile tatt på stader der det vanlegvis er full stopp.
Om forurensinga er mindre får vi håpe, det er ikkje så godt å merke. Sant og sei så har eg ikkje lagt så mykje merke til den så mykje omtala forferdelege forurensinga i Beijing. Rett nok er det ofte disig eller overskya her, men om det er forurensing eller ikkje er ikkje så lett å fastslå da den iallefall er luktfri.
All byggeaktivitet innanfor tredje ringvei er også stoppa opp så dei før så mange og stadig aktive byggekranene er no stoppa.
Det er 6 ringveiar i Beijing med 3-5 køyrefelt i kvar retning. Under ol er den innerste fila på dei 3 innerste ringveiane forbeholdt ol-kjøretøy slik at alle skal komme fram i tide.
Det er ikkje noka røykelov i Kina og du kan stort sett røyke overalt og det gjer dei. På ein del «finare» og sentrale restaurantar der det kan komme ol-turistar er det no innført røykeforbud. Det er i det heile sett i verk så mange ekstra tiltak over det heile at det nesten er å betrakte som ei krigssone. Trafikken inn til Beijing blir nøye kontrollert og bilar blir gjennomsøkt omtrent som mellom det gamle Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Sikkerhetsoppbudet alle stader er massivt uten at ein egentlig merkar so mykje til det. Det er sagt at ca 200 tusen politifolk er i aksjon for å sikre eit ol uten «episodar» av noko slag.
Byen er pynta med vimplar langs gatene og dei mange trafikkbruene er også dekorert med banner om ol. Det har alltid vore mange fine beplantingar og blomsterarrangement langs ringvei 1, 2 og 3. Iår er dette sjølvsagt enno vakrare og imponerande enn nokon gang før.
Eg har vore rundt og sett på nokre av ol anlegga og mange av dei er imponerande byggverk; spesielt ol-stadion «bird's nest» og svømmehallen. Eg trur leikane vil bli ein suksess og spesielt åpningsseremonien vil nok bli spektakulær. Er det noko kineserane kan så er det å sette i scene slike massearrangement.
Kineserane er veldig patriotiske og det er vel sannsynleg at dei vil bli beste nasjon og ta flest medaljar under dette ol. Den vanskelegaste medaljen å forsvare blir vel kanskje den på 110m hekk. Han har iet overmenneskeleg press på seg da alle kineserar forventar at han skal kopiere den overraskande seieren fra Athen. Hittil iår har Liu Xiang ikkje imponert så veldig, men han har heller ikkje deltatt på så mange løp, sikkert med hensikt.
Iallefall så er ol forberedt til aller minste detalj både på godt og vondt så det vil nok bli eit av dei mest velregisserte ol nokon gong arrangert. I tillegg er kineserane vennlege, imøtekommande og serviceinnstilte til tusen så alle tilreisande vil nok få eit minne for livet.
Qingdao, byen ute ved kysten som skal arrangere seglekonkurransane under ol er ein middels stor kinesisk by på ca 5 millionar menneske, altså større enn Norges befolkning.
Det var godt å komme vekk ei stund fra det trangsynte Norge der ikkje ein gong er naturleg at hovudstaden har nokre høghus av betydning bortsett fra SAS hotellet. At det var bygt er vel nærast eit under. Personleg synest eg at i det minste Oslo bør ha ein del skikkelege høghus. Her i Beijing er det massevis og eg synes mange av dei er skikkelig vakre med flott og spennande design.
Eg såg i ei norsk avis her for ei vekes tid sidan at det var ein norsk arkitekt som vil bygge eit høghus av glass ute i sjøen på Oslo havn. Det ville blitt litt av ein sensasjon og satt Oslo på verdenskartet. Desverre har eg mine tvil om planane vil bli godtatt. Demokrati og medbestemmelsesrett er nokre ganger ei svøpe. Det er så mange som skal uttale seg om alt mulig og ting tek all verdens tid og til slutt skjer ingenting...iallefall ikkje noko som er nytt spennande og spenstig.
Kina og spesielt Beijing står meir eller mindre på hovudet før ol; alt dreier seg om ol. Heile nyhetssendingane på TV er om forberedelsane før ol og nesten alle andre program også. Det blir sendt TV snuttar om korleis folk bør oppføre seg og ta vel imot utlendingar.
Det har vore mykje snakk om forurensninsnivået i Beijing som er for høgt og kan være til fare for spesielt ol øvelsar som maratonløp o.l. For eit par veker sidan blei nesten 200 hundre fabrikkar utanfor Beijing stengt og fra idag 20 juli er biltrafikken praktisk talt redusert til det halve i og med at du kan berre køyre annankvar dag avhengig av siste sifferet ditt på bilskiltet er partall eller oddetall. Det er tydeleg at trafikken er redusert; det testa vi ut idag da vi var ute på ein køyretur. Det var ikkje køar i det heile tatt på stader der det vanlegvis er full stopp.
Om forurensinga er mindre får vi håpe, det er ikkje så godt å merke. Sant og sei så har eg ikkje lagt så mykje merke til den så mykje omtala forferdelege forurensinga i Beijing. Rett nok er det ofte disig eller overskya her, men om det er forurensing eller ikkje er ikkje så lett å fastslå da den iallefall er luktfri.
All byggeaktivitet innanfor tredje ringvei er også stoppa opp så dei før så mange og stadig aktive byggekranene er no stoppa.
Det er 6 ringveiar i Beijing med 3-5 køyrefelt i kvar retning. Under ol er den innerste fila på dei 3 innerste ringveiane forbeholdt ol-kjøretøy slik at alle skal komme fram i tide.
Det er ikkje noka røykelov i Kina og du kan stort sett røyke overalt og det gjer dei. På ein del «finare» og sentrale restaurantar der det kan komme ol-turistar er det no innført røykeforbud. Det er i det heile sett i verk så mange ekstra tiltak over det heile at det nesten er å betrakte som ei krigssone. Trafikken inn til Beijing blir nøye kontrollert og bilar blir gjennomsøkt omtrent som mellom det gamle Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Sikkerhetsoppbudet alle stader er massivt uten at ein egentlig merkar so mykje til det. Det er sagt at ca 200 tusen politifolk er i aksjon for å sikre eit ol uten «episodar» av noko slag.
Byen er pynta med vimplar langs gatene og dei mange trafikkbruene er også dekorert med banner om ol. Det har alltid vore mange fine beplantingar og blomsterarrangement langs ringvei 1, 2 og 3. Iår er dette sjølvsagt enno vakrare og imponerande enn nokon gang før.
Eg har vore rundt og sett på nokre av ol anlegga og mange av dei er imponerande byggverk; spesielt ol-stadion «bird's nest» og svømmehallen. Eg trur leikane vil bli ein suksess og spesielt åpningsseremonien vil nok bli spektakulær. Er det noko kineserane kan så er det å sette i scene slike massearrangement.
Kineserane er veldig patriotiske og det er vel sannsynleg at dei vil bli beste nasjon og ta flest medaljar under dette ol. Den vanskelegaste medaljen å forsvare blir vel kanskje den på 110m hekk. Han har iet overmenneskeleg press på seg da alle kineserar forventar at han skal kopiere den overraskande seieren fra Athen. Hittil iår har Liu Xiang ikkje imponert så veldig, men han har heller ikkje deltatt på så mange løp, sikkert med hensikt.
Iallefall så er ol forberedt til aller minste detalj både på godt og vondt så det vil nok bli eit av dei mest velregisserte ol nokon gong arrangert. I tillegg er kineserane vennlege, imøtekommande og serviceinnstilte til tusen så alle tilreisande vil nok få eit minne for livet.
tirsdag 10. juni 2008
Vestland, Vestland
Vestland, Vestland(Sigurd Førsund/Tore Ørjasæter)
Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik
Med fagre fjell og fjord og tronge vik.
Det stig i all sin venleik stort og vilt
Og atter møter meg so mjukt og mildt.
Og gleda strøymer i meg still og stor
med glans av bjørkeli og blåe fjord
Og i meg sjølv eg kjenner dypter av
den stille skogen og det store hav.
Min lette båt ein solblank kveld eg ror,
sjå fjell og himmel sym på stille fjord
og djupe dalen med sitt grøne fang,
som skin av lauv og blom frå li og vang.
Sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell
lik dagsens timar tøyer seg mot kveld
Det sveiper seg om tind og tronge dal
eit draumeslør av sommarnatti sval.
Ja, eg var ein tur på vestlandet i helga og det er jammen ei stund sidan sist. Eg var til Bergen først, det gjorde egentlig ikkje noko inntrykk på meg, men eg køyrde over Vikafjellet til Sogn;
til Vik, Vangsnes og Balestrand og seinare vidare innover fjorden til Lærdal.
Da slo det til at eg verkeleg hadde sakna dette og spesielt Balestrand regionen må vel seiast å vere ein av dei finaste stadene på jord.
Veret var også fantastisk, det var sol, varmt og vindstille. Det er noko avdet som irriterer meg mest med å bu i Oslo; at det aldri er vindstille uansett kor fint ver det er.
Kanskje det på mange måtar er best slik; å bu på avstand slik at ein kan bevare glansbildet av vestlandet uten å måtte vere der i alt drittveret!
Ved midnatt sat eg ved Manheller ferjekai og skua innover fjorden mot Årdal og mot Lærdal,
dette området er praktisk talt ubebodd og eg såg berre eit par lys på sørsida av fjorden...det var
varmt og heilt stille...eg tenkte; hvis eg hadde vore på same staden for tusen eller totusen år sidan,ville eg ha sett nett det samme, den stille fjorden, lydane og fjella som reiser seg rett opp fra fjorden.
Vel, fårhåpentligvis ville det ha vore eit vikingskip istadenfor ferja som låg på andre sida ved Fodnes og ventetida ville ikkje ha vore lenger, snarare tvert imot.
Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik
Med fagre fjell og fjord og tronge vik.
Det stig i all sin venleik stort og vilt
Og atter møter meg so mjukt og mildt.
Og gleda strøymer i meg still og stor
med glans av bjørkeli og blåe fjord
Og i meg sjølv eg kjenner dypter av
den stille skogen og det store hav.
Min lette båt ein solblank kveld eg ror,
sjå fjell og himmel sym på stille fjord
og djupe dalen med sitt grøne fang,
som skin av lauv og blom frå li og vang.
Sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell
lik dagsens timar tøyer seg mot kveld
Det sveiper seg om tind og tronge dal
eit draumeslør av sommarnatti sval.
Ja, eg var ein tur på vestlandet i helga og det er jammen ei stund sidan sist. Eg var til Bergen først, det gjorde egentlig ikkje noko inntrykk på meg, men eg køyrde over Vikafjellet til Sogn;
til Vik, Vangsnes og Balestrand og seinare vidare innover fjorden til Lærdal.
Da slo det til at eg verkeleg hadde sakna dette og spesielt Balestrand regionen må vel seiast å vere ein av dei finaste stadene på jord.
Veret var også fantastisk, det var sol, varmt og vindstille. Det er noko avdet som irriterer meg mest med å bu i Oslo; at det aldri er vindstille uansett kor fint ver det er.
Kanskje det på mange måtar er best slik; å bu på avstand slik at ein kan bevare glansbildet av vestlandet uten å måtte vere der i alt drittveret!
Ved midnatt sat eg ved Manheller ferjekai og skua innover fjorden mot Årdal og mot Lærdal,
dette området er praktisk talt ubebodd og eg såg berre eit par lys på sørsida av fjorden...det var
varmt og heilt stille...eg tenkte; hvis eg hadde vore på same staden for tusen eller totusen år sidan,ville eg ha sett nett det samme, den stille fjorden, lydane og fjella som reiser seg rett opp fra fjorden.
Vel, fårhåpentligvis ville det ha vore eit vikingskip istadenfor ferja som låg på andre sida ved Fodnes og ventetida ville ikkje ha vore lenger, snarare tvert imot.
torsdag 15. mai 2008
Grrr...Grilling!!
I det fine veret som har vore dei siste vekene er eg blitt smertelig klar over at dette er tida for den norske folkesporten GRILLING.
Eg må først innrømme at eg aldri har vore særlig grillinteressert. Likar helst mat uten røyksmak og som ikkje er brent, svidd eller forkulla.
Eg har ingenting imot grilling eller det å lage mat ute i det fri om det er nødvendig, men ka so er så bra med å lage mat rett utanfor stoveveggen når den attpåtil som regel blir dårlegare har eg igrunnen aldri forstått.
Ein ting er iallefall sikkert. Det skulle ha vore forbudt på balkonger i boligblokker! Skjønner igrunnen ikkje kvifor det ikkje er blitt gjort så glad som nordmenn er i å forby ting...i tillegg hadde det vært miljøvennlig.
Igårkveld var det naboen min på høgre sida som grilla og ein fin liten bris røykla heile balkongen min slik at eg ikkje ein gang kunne ha døra åpen. I tillegg hadde han sjølvsagt plassert grillen fint ut av veien for seg sjølv berre 10 cm fra min balkong.
Andre kveldar har det vært naboar på den andre sida og også over oss som har forsura eller "forstinka" miljøet. Tenker med gru på om alle skal gjere dette samtidig...imorra er det 16.mai...lurer på om det kanskje blir ein grilldag.
Forby Grilling!
Fram for ett grillfritt miljø!
Eg må først innrømme at eg aldri har vore særlig grillinteressert. Likar helst mat uten røyksmak og som ikkje er brent, svidd eller forkulla.
Eg har ingenting imot grilling eller det å lage mat ute i det fri om det er nødvendig, men ka so er så bra med å lage mat rett utanfor stoveveggen når den attpåtil som regel blir dårlegare har eg igrunnen aldri forstått.
Ein ting er iallefall sikkert. Det skulle ha vore forbudt på balkonger i boligblokker! Skjønner igrunnen ikkje kvifor det ikkje er blitt gjort så glad som nordmenn er i å forby ting...i tillegg hadde det vært miljøvennlig.
Igårkveld var det naboen min på høgre sida som grilla og ein fin liten bris røykla heile balkongen min slik at eg ikkje ein gang kunne ha døra åpen. I tillegg hadde han sjølvsagt plassert grillen fint ut av veien for seg sjølv berre 10 cm fra min balkong.
Andre kveldar har det vært naboar på den andre sida og også over oss som har forsura eller "forstinka" miljøet. Tenker med gru på om alle skal gjere dette samtidig...imorra er det 16.mai...lurer på om det kanskje blir ein grilldag.
Forby Grilling!
Fram for ett grillfritt miljø!
mandag 28. april 2008
Sekkepiper
EU- kommisjonen har i sin store visdom komme med eit nytt forslag til menneskehetens beste:
Alle som spelar sekkepipe må etter 15 minuttars speling stoppe opp og sette inn øyreproppar. Det kan være skadeleg for høyrselen.
Jada, eg veit ikkje kor mange sekkepipeblåsarar det er i verda, men eg kan forestille meg at det ikkje nett er det største problemet vi står overfor. Det ville kanskje være meir effektivt å forby dei før mykje omtalte høyre/øyregreiene folk går med heile dagen.
Ein skotte som sikkert har greie på dette forklarte at det ikkje var nokon volumknapp på sekkepipa; enten var det lyd eller så var det ikkje.
Personleg har eg alltid likt sekkepipe, vel og merke i små doser av gangen. Det er noko heilt spesielt og suggererande over den lyden eller sounden som det heiter på musikkspråket.
Vi slår eit slag for sekkepipa og Scotland the Brave
http://www.youtube.com/watch?v=XZuq_mMDg20
Hvis EU-kommisjonen får viljen sin må vi kanskje gå over til denne metoden:
http://www.youtube.com/watch?v=qgZQ-ejanIA
Alle som spelar sekkepipe må etter 15 minuttars speling stoppe opp og sette inn øyreproppar. Det kan være skadeleg for høyrselen.
Jada, eg veit ikkje kor mange sekkepipeblåsarar det er i verda, men eg kan forestille meg at det ikkje nett er det største problemet vi står overfor. Det ville kanskje være meir effektivt å forby dei før mykje omtalte høyre/øyregreiene folk går med heile dagen.
Ein skotte som sikkert har greie på dette forklarte at det ikkje var nokon volumknapp på sekkepipa; enten var det lyd eller så var det ikkje.
Personleg har eg alltid likt sekkepipe, vel og merke i små doser av gangen. Det er noko heilt spesielt og suggererande over den lyden eller sounden som det heiter på musikkspråket.
Vi slår eit slag for sekkepipa og Scotland the Brave
http://www.youtube.com/watch?v=XZuq_mMDg20
Hvis EU-kommisjonen får viljen sin må vi kanskje gå over til denne metoden:
http://www.youtube.com/watch?v=qgZQ-ejanIA
tirsdag 22. april 2008
VÅR!!
Endelig er det blitt litt varme i lufta. Det har vore nokre strålande dager her og det skal visst bli fleire.
Det er tydelig at Ola Nordmann set pris på det. Det har vore utruleg mange folk ute om dagane. Uterestaurantane fylles opp med vanlige folk, ikkje berre røykarar med teppe rundt seg som har rådd grunnen aleine gjennom heile vinteren.
Ein utlending påsto at Oslo måtte være den byen i verden med mest prostituerte fordi det sto lettkledde damer rundt om på alle gatehjørner og røykte. Det viste seg ikkje å være tilfelle, men berre eit utslag av røykelova. No når andre ogso har trekt ut på gater og streder treng ikkje dei kvinnelege røykarane føle seg stigmatiserte lenger.
Den nye operaen i Oslo har opna sine dører. Den har kosta flesk, men det er jammen litt av eit bygg. Ganske sikkert ein ny turistattraksjon i Oslo. Det spesielle er at ein kan bruke bygget ogso utvendig omtrent som eit turområde og utsiktspunkt. I helga sverma det folk over heile bygningen omtrent som ei gigantisk kvit maurtue.
Ja, den er fremdeles kvit. Såg ikkje noko teikn til gulning som det var so mykje snakk om ei stund. Det er omtrent som å gå på ein isbre, så ta med solbriller og solkrem i godt ver.
Litt fengande køntri er ikkje av vegen ein fin vårdag; Dwight Yoakam - Streets of Bakersfield
http://www.youtube.com/watch?v=RVSeKnTzg6U
Det er tydelig at Ola Nordmann set pris på det. Det har vore utruleg mange folk ute om dagane. Uterestaurantane fylles opp med vanlige folk, ikkje berre røykarar med teppe rundt seg som har rådd grunnen aleine gjennom heile vinteren.
Ein utlending påsto at Oslo måtte være den byen i verden med mest prostituerte fordi det sto lettkledde damer rundt om på alle gatehjørner og røykte. Det viste seg ikkje å være tilfelle, men berre eit utslag av røykelova. No når andre ogso har trekt ut på gater og streder treng ikkje dei kvinnelege røykarane føle seg stigmatiserte lenger.
Den nye operaen i Oslo har opna sine dører. Den har kosta flesk, men det er jammen litt av eit bygg. Ganske sikkert ein ny turistattraksjon i Oslo. Det spesielle er at ein kan bruke bygget ogso utvendig omtrent som eit turområde og utsiktspunkt. I helga sverma det folk over heile bygningen omtrent som ei gigantisk kvit maurtue.
Ja, den er fremdeles kvit. Såg ikkje noko teikn til gulning som det var so mykje snakk om ei stund. Det er omtrent som å gå på ein isbre, så ta med solbriller og solkrem i godt ver.
Litt fengande køntri er ikkje av vegen ein fin vårdag; Dwight Yoakam - Streets of Bakersfield
http://www.youtube.com/watch?v=RVSeKnTzg6U
søndag 6. april 2008
Meir om OL i Beijing og Tibet
Idag er den olympiske ild på vei gjennom London og ikkje heilt utan komplikasjonar. Etniske kinesarar som bor i London og alle studentar fra Kina som studerer der har teke til motmæle og det er bra. På TV 2 nyhetene sa dei at den kinesiske ambassaden i London hadde mobilisert eksilkineserar til motdemonstrasjonar. Vel, det er nok totalt unødvendig. Alle som kjenner litt til det kinesiske miljøet og Kina og det Kinesiske folket veit at kineserane i saka om Tibet stiller seg 100% bak si eiga regjering.
Derfor er desse protestane fra vestlige land og eksiltibetanarar totalt idiotisk og regelrett øydeleggande for kampen for meir ytringsfridom og menneskerettar i Kina. Fordi denne kampen for Tibet's sjølvstende har ingen støtte innad i Kina whatsoever og den vanlige mann støttar meir opp om regjeringa enn dei nokon gang har gjort. Dette tek fokuset vekk fra det som det verkeleg skulle ha handla om; for eksempel kjempe for den kinesiske advokaten Hu Jia som blei fengsla for kort tid sidan og andre dissidentar og kritikerar. Slike protestar hadde hatt større verknad innad i Kina fordi det er ting som folk forstår og føler på kroppen, men Tibetsaka har øydelagd denne sjansen.
Tibetaktivistane og Dalai Lama har kuppa det blikket som retteleg skulle rettast pa Kina til sin eigen snevre fordel.
Det blir heilt håplaust å blande idrett og politikk; det vil få store konsekvensar. USA og England og mange fleire har vore aktive i krigføringa i Irak...er dei meir kvalifiserte til å delta i OL enn Kina? Neste gang er det England sin tur til å arrangere sommar OL; eg tenkjer det er ganske mange som vil vurdere boikott der ogso. Det er ogso mange andre land som har svin på skogen så ei slik linje vil bli totalt øydeleggande for OL og det vil bli få igjen som er so reine og uskyldige at dei kan få delta eller arrangere eit OL.
Sannheten er at brorparten av tibetanarane er lykkelige for at Kina fjerna det Buddistiske diktaturet der meir enn 40% av befolkninga var munkar som snylta på resten av samfunnet. I Tibet var det omlag 5% av befolkningen som eigde alt, resten var ingenting. No får alle utdanning, før var det kun Buddistiske skolar. Levestandarden har auka dramatisk og landet er åpent for alle, før var det hermetisk lukka for ikkje-tibetanarar.
Dalai Lama opptrer som ein fredselskande far, men han er langt fra det. Han var med på detaljplanlegginga av oppstanden i Tibet som blei utført av bemerkelsesverdig få personar. Dalai Lama prøver å få makta si tilbake i Tibet koste kva det koste vil. Vestlige styresmakter og media er verkeleg dumme som går på denne bløffen.
Kineserar flest har sett fram til OL med store glede, stolthet og forventning. No føler dei at vesten er ute etter å øydelegge for Kina, fordi Kina er blitt for stort og mektig. Folk er veldig såra og sinte. Noko som kunne ha blitt veldig positivt for utviklinga i Kina og samarbeid med andre land har blitt satt dramatisk tilbake og øydelagt av den gamle nissen Dalai Lama som gøymer seg vekk ein stad i India.
Etter dette passar det vel bra med "I don't know much" med Aaron Neville og Linda Ronstadt
http://www.youtube.com/watch?v=DQwV3_r96BM
Derfor er desse protestane fra vestlige land og eksiltibetanarar totalt idiotisk og regelrett øydeleggande for kampen for meir ytringsfridom og menneskerettar i Kina. Fordi denne kampen for Tibet's sjølvstende har ingen støtte innad i Kina whatsoever og den vanlige mann støttar meir opp om regjeringa enn dei nokon gang har gjort. Dette tek fokuset vekk fra det som det verkeleg skulle ha handla om; for eksempel kjempe for den kinesiske advokaten Hu Jia som blei fengsla for kort tid sidan og andre dissidentar og kritikerar. Slike protestar hadde hatt større verknad innad i Kina fordi det er ting som folk forstår og føler på kroppen, men Tibetsaka har øydelagd denne sjansen.
Tibetaktivistane og Dalai Lama har kuppa det blikket som retteleg skulle rettast pa Kina til sin eigen snevre fordel.
Det blir heilt håplaust å blande idrett og politikk; det vil få store konsekvensar. USA og England og mange fleire har vore aktive i krigføringa i Irak...er dei meir kvalifiserte til å delta i OL enn Kina? Neste gang er det England sin tur til å arrangere sommar OL; eg tenkjer det er ganske mange som vil vurdere boikott der ogso. Det er ogso mange andre land som har svin på skogen så ei slik linje vil bli totalt øydeleggande for OL og det vil bli få igjen som er so reine og uskyldige at dei kan få delta eller arrangere eit OL.
Sannheten er at brorparten av tibetanarane er lykkelige for at Kina fjerna det Buddistiske diktaturet der meir enn 40% av befolkninga var munkar som snylta på resten av samfunnet. I Tibet var det omlag 5% av befolkningen som eigde alt, resten var ingenting. No får alle utdanning, før var det kun Buddistiske skolar. Levestandarden har auka dramatisk og landet er åpent for alle, før var det hermetisk lukka for ikkje-tibetanarar.
Dalai Lama opptrer som ein fredselskande far, men han er langt fra det. Han var med på detaljplanlegginga av oppstanden i Tibet som blei utført av bemerkelsesverdig få personar. Dalai Lama prøver å få makta si tilbake i Tibet koste kva det koste vil. Vestlige styresmakter og media er verkeleg dumme som går på denne bløffen.
Kineserar flest har sett fram til OL med store glede, stolthet og forventning. No føler dei at vesten er ute etter å øydelegge for Kina, fordi Kina er blitt for stort og mektig. Folk er veldig såra og sinte. Noko som kunne ha blitt veldig positivt for utviklinga i Kina og samarbeid med andre land har blitt satt dramatisk tilbake og øydelagt av den gamle nissen Dalai Lama som gøymer seg vekk ein stad i India.
Etter dette passar det vel bra med "I don't know much" med Aaron Neville og Linda Ronstadt
http://www.youtube.com/watch?v=DQwV3_r96BM
søndag 30. mars 2008
Sommartid
Mesteparten av snøen forsvann i går, iallefall her nede i sentrum, so det passar ganske bra.
Baksida er berre at det var tilfeldigheter som gjorde meg oppmerksom på at det var denne
helga vi skulle stille klokka tilbake.
Det er vel på sin plass med ein hyllest til den lenge etterlengta sommaren som no er i kjømda
Dolores Keane med Summer of My Dreams:
http://www.youtube.com/watch?v=Nehto0M3Lvs
PS. Ellers synes eg at det er eit kjempegodt forslag at alle som vil protestere mot og boikotte sommar OL i Beijing kan starte protesten med å ta av seg alle kleda som er produserte i Kina, så får vi sjå ka som skjer!
Baksida er berre at det var tilfeldigheter som gjorde meg oppmerksom på at det var denne
helga vi skulle stille klokka tilbake.
Det er vel på sin plass med ein hyllest til den lenge etterlengta sommaren som no er i kjømda
Dolores Keane med Summer of My Dreams:
http://www.youtube.com/watch?v=Nehto0M3Lvs
PS. Ellers synes eg at det er eit kjempegodt forslag at alle som vil protestere mot og boikotte sommar OL i Beijing kan starte protesten med å ta av seg alle kleda som er produserte i Kina, så får vi sjå ka som skjer!
søndag 23. mars 2008
TIbet, litt historie
Litt historie.
Eg har lest i media i vesten at Tibet aldri har tilhørt Kina for Mao sine styrkar invaderte Tibet i 1951. Det er dessverre ikkje sant. Det har vore kontakt i tusener av år. Ikkje berre har Kineserane vore tilstades som styrande eller medstyrande i Tibet, men tibetanarane har også erobra deler av Kina og i en del år hadde dei kontrollen til og med til den gamle kinesiske hovedstaden Xi'an (755-841).
Det har ogso vore tider med fredeleg sameksistens mellom Kina og Tibet. Ei kinesisk prinsesse; Wen Cheng fra Tang Dynastiet gifta seg med den tibetanske kongen, dette skjedde ca 641.
mykje av konflikten mellom Kina og Tibet har dreia seg om kontroll av handelen pa Silkevegen.
Seinare var det også eit viktig giftarmal mellom ei Tang prinsesse Jin Cheng og ein tibetansk konge ca 704.
Etter ein periode med stor tibetansk inflytelse og makt gikk det tilbake til eit føydalt system og dei mista kontrollen over sine eigne og okkuperte områder. Det er for ein lang periode lite opplysningar om Tibet.
Tibetanarane var eit nomadefolk og dyrka ikkje jorda. Det kinesiske Tang dynastiet sendte ekspertar pa mange område og lærte tibetanarane jordbruk, vinlaging, lage papir, vannmøller etc.
Etter dette fekk Buddhismen fotfeste i Tibet og over tid utvikla dei sin eigen retning av Buddismen. Allerede på den tida vart det ein religiøs konflikt mellom kineserane sin Taoisme og tibetanarane sin Buddisme.
Det kinesiske Song dynastiet fra omkring 900 hadde så ein fredelig sameksistens med Tibet heilt til Monglarane ved Djengis Khan (Yuan dynastiet) erobra området tidleg på 1200-tallet. Djengis Khan var smart, alle område han erobra satte han inn lokale folk som leiarar og han brydde seg lite om religionar og la seg ikkje opp i slike saker.
Qing og Ming dynastiet vidareførte langt på veg denne tradisjonen og tibetanarane fekk også utøve sin buddistiske religion.
Under Qing dynastiet 1700-1911 var det ei god tid for Tibet, mange buddistiske skrifter blei printa og tempel bygd og gjennoppbygd.
Fra 1840 kom så dei europeiske maktene på banen med opiumskrigen og handelskrigen. Etter at britane hadde erobra India prøvde dei seg på Tibet og ved eit tilfelle i 1904 massakrerte dei 1000 forsvarslause tibetanske soldatar og nådde Lhasa. Den 13de Dalai Lama måtte flykte til Mongolia. Kinesarane forhandla fram en løsning med engelskmennene og sendte inn en hær med 1000 soldatar.
I 1911 gav det Qing dynastiet opp makta og systemet som hadde styrt denne regionen i tusener av år og for ei stund var det mange stader kaos. Kuomintang oppretta republikken Kina i 1911.
Tradisjonelt var ikkje tibetanarane så interessert i sjølvstyre; bare en stad dei kunne utøve religionen sin fritt. Den nye kinesiske republikken hadde ikkje soldatar i Tibet, men likevel sendte den 13de Dalai Lama representantar til den sentrale regjeringa i Kina.
Mao danna Folkerepublikken Kina i 1949 og i 1951 overtok dei Tibet sjølvom det var sterk motstand fra den lokale regjeringa i Lhasa. Etter kvart blei spenninga stor mellom Dalai Lama og kineserane og han flykta så til India i 1959. Kineserane for hardt fram og mange religiøse tempel blei øydelagt og mange sivile drepne.
Det er vel ein kjensgjerning at amerikanarane og CIA var innblanda også her, spesielt med å få Dalai Lama (som framtidig opposisjonsfigur) ut av landet. Heldigvis eller uheldigvis alt etter som hadde amerikanarane viktigare ting og ta seg av på den tida; Koreakrigen.
Eg har lest i media i vesten at Tibet aldri har tilhørt Kina for Mao sine styrkar invaderte Tibet i 1951. Det er dessverre ikkje sant. Det har vore kontakt i tusener av år. Ikkje berre har Kineserane vore tilstades som styrande eller medstyrande i Tibet, men tibetanarane har også erobra deler av Kina og i en del år hadde dei kontrollen til og med til den gamle kinesiske hovedstaden Xi'an (755-841).
Det har ogso vore tider med fredeleg sameksistens mellom Kina og Tibet. Ei kinesisk prinsesse; Wen Cheng fra Tang Dynastiet gifta seg med den tibetanske kongen, dette skjedde ca 641.
mykje av konflikten mellom Kina og Tibet har dreia seg om kontroll av handelen pa Silkevegen.
Seinare var det også eit viktig giftarmal mellom ei Tang prinsesse Jin Cheng og ein tibetansk konge ca 704.
Etter ein periode med stor tibetansk inflytelse og makt gikk det tilbake til eit føydalt system og dei mista kontrollen over sine eigne og okkuperte områder. Det er for ein lang periode lite opplysningar om Tibet.
Tibetanarane var eit nomadefolk og dyrka ikkje jorda. Det kinesiske Tang dynastiet sendte ekspertar pa mange område og lærte tibetanarane jordbruk, vinlaging, lage papir, vannmøller etc.
Etter dette fekk Buddhismen fotfeste i Tibet og over tid utvikla dei sin eigen retning av Buddismen. Allerede på den tida vart det ein religiøs konflikt mellom kineserane sin Taoisme og tibetanarane sin Buddisme.
Det kinesiske Song dynastiet fra omkring 900 hadde så ein fredelig sameksistens med Tibet heilt til Monglarane ved Djengis Khan (Yuan dynastiet) erobra området tidleg på 1200-tallet. Djengis Khan var smart, alle område han erobra satte han inn lokale folk som leiarar og han brydde seg lite om religionar og la seg ikkje opp i slike saker.
Qing og Ming dynastiet vidareførte langt på veg denne tradisjonen og tibetanarane fekk også utøve sin buddistiske religion.
Under Qing dynastiet 1700-1911 var det ei god tid for Tibet, mange buddistiske skrifter blei printa og tempel bygd og gjennoppbygd.
Fra 1840 kom så dei europeiske maktene på banen med opiumskrigen og handelskrigen. Etter at britane hadde erobra India prøvde dei seg på Tibet og ved eit tilfelle i 1904 massakrerte dei 1000 forsvarslause tibetanske soldatar og nådde Lhasa. Den 13de Dalai Lama måtte flykte til Mongolia. Kinesarane forhandla fram en løsning med engelskmennene og sendte inn en hær med 1000 soldatar.
I 1911 gav det Qing dynastiet opp makta og systemet som hadde styrt denne regionen i tusener av år og for ei stund var det mange stader kaos. Kuomintang oppretta republikken Kina i 1911.
Tradisjonelt var ikkje tibetanarane så interessert i sjølvstyre; bare en stad dei kunne utøve religionen sin fritt. Den nye kinesiske republikken hadde ikkje soldatar i Tibet, men likevel sendte den 13de Dalai Lama representantar til den sentrale regjeringa i Kina.
Mao danna Folkerepublikken Kina i 1949 og i 1951 overtok dei Tibet sjølvom det var sterk motstand fra den lokale regjeringa i Lhasa. Etter kvart blei spenninga stor mellom Dalai Lama og kineserane og han flykta så til India i 1959. Kineserane for hardt fram og mange religiøse tempel blei øydelagt og mange sivile drepne.
Det er vel ein kjensgjerning at amerikanarane og CIA var innblanda også her, spesielt med å få Dalai Lama (som framtidig opposisjonsfigur) ut av landet. Heldigvis eller uheldigvis alt etter som hadde amerikanarane viktigare ting og ta seg av på den tida; Koreakrigen.
Kulturkollisjon og storpolitikk
Det er ikkje "bare bare" å leve sammen med noen fra en heilt anna kultur og verdensforståelse.
Det oppstår nesten daglig små ting og problem som ma løysast. I det siste har vi ogsa fått storpolitikken rett inn i stova: TIBET. Det satte et kinesisk sinn i fyr og flamme. Eg var klar over
det, for eg har snakka om Tibet med kineserar før og det er ikkje nett det lettaste ein gir seg ut på. Da får ein til svar at Tibet er ein del av Kina, ferdig med det.
Vi i vesten og kanskje spesielt i Scandinavia trur ofte at vi har alle svar og at vi ser objektivt på alt, at vi er nøytrale. Eg har oppdaga at det ikkje alltid er tilfelle, våre synspunkt og standpunkt er også ofte farga av politisk og kulturell tilhørighet. Det er vi nok ikkje altid klar over. Vi har jo pressefrihet i motsetning til Kina, men er det nødvendigvis objektivt og rett for det? Det blir ofte at alle deltar i samme hylekoret og politikarane hiver seg på dei ogso. Kan ikkje hugse at eg har sett eit einaste nyansert syn på situasjonen i Tibet hverken fra presse eller politikarar.
Når det gjeld Tibet så hadde eg også før det samme synet som alle i vesten at dette fjell landet er underkua og utnytta av Kina. Situasjonen innanfor husets fire vegger ga meg imidlertid en sjanse til å undersøke litt i historia.
Eg har laga ein kortversjon av historia som du kan lese i en egen post på bloggen.(Snart).
Kvifor har vesten så stor interesse av å forsvare Tibet? Det er vel svert lite sannsynlig at dette landet ville klart seg aleine som egen stat. Den einaste måten dei kunne eksistere på ville vel vere som eit føydalsamfunn totalt underlagt Dalai Lamas styre og den Buddistiske religionen. Kva med menneskerettane i eit slikt system?
Sanninga er at Kina held liv i dette landet og pøser inn store ressursar i form av kunnskap, infrastruktur, pengar og ikkje minst mat kvart år. Meir enn 200 mill. $ kvart år. Kor skulle dese midlane komme fra? Uten Kina eller ei anna utanforståande stormakt hadde dette landet vore eit av dei mest underutvikla og fattige land i verda.
Religionen i Tibet er vel heller ikkje noko ein bør forsvare så sterkt. Eg har vore på eit buddistisk senter på eit fjell i Kina og det var skremmande og motbydelig. Den tibetanske versjonen av Buddismen er enda verre og folk er totalt underlagt religionen og dei styrande og i praksis liveigne slavar. Kva er så bra med det? Faktisk har nok tibetanarar flest det betre no enn dei nokon gang har hatt. Einaste problemet er at Kina ikkje tillater at Dalai Lama skal komme tilbake og religionsfriheta er det vel så som så med. Det kan ein kritisere Kina for; at dei har fore vel hardt fram, men så lenge Dalai Lama og hans tilhengarar snakkar om eit uavhengig Tibet så må ein rekne med det.
Kineserar flest oppfattar det som no har skjedd som eit forsøk fra Dalai Lama og vesten på å øydelegge for Kina som no til høsten skal arrangere sommar OL. Kanskje har dei rett, kven veit?
Da Dalai Lama forlot Tibet i 1959 var det med hjelp fra CIA, kanskje hjelper dei til no ogso? Dei har jo "hjelpt" til så mange stader.
Mange land har lignande problem som Kina har med Tibet. Rusland har opp til fleire "Tibet". Kva med Kurdistan og kurderane som er delt opp mellom Tyrkia, Irak, Iran og enda fleire. Når skal vi bry oss om dei og gi dei deira eige land. Det var ikkje så veldig store protestar når Tyrkia nyleg marsjerte inn i kurdiske områder i nord-Irak. Kva med Nord-Irland? Finske Karelen i Rusland, amerikanske indianarar, urinnvånarane i Australia og våre eigne samar osv, osv.
Det er egentlig ganske utrulig korleis denne Dalai Lama slepp til alle stader i vesten. Til og med har denne "vanlige mannen" fått Nobels fredspris. For kva? Kvifor skal vi omtrent forgude denne mannen? Religionen han representerer er ikkje noko å trakte etter. Kanskje er han populær pga av sitt dårlige forhold til Kina.
Igår var det tenning av den Olympiske ild i Hellas. Også der prøvde Tibetaktivistar seg på ein protest mot Kina. Nokre timar før såg eg eit intervju med Dalai Lama på CNN der han sa at han ikkje var imot at Kina skulle arrangere sommar OL og ikkje ville legge hindringar i veien for det.
Enten lyg han eller så er han dum...eller kanskje heller begge deler. Det er vel ganske naturlig at dei som kjempar for eit sjølvstendig Tibet vil bruke sommar OL i Beijing for alt det er verdt.
Det oppstår nesten daglig små ting og problem som ma løysast. I det siste har vi ogsa fått storpolitikken rett inn i stova: TIBET. Det satte et kinesisk sinn i fyr og flamme. Eg var klar over
det, for eg har snakka om Tibet med kineserar før og det er ikkje nett det lettaste ein gir seg ut på. Da får ein til svar at Tibet er ein del av Kina, ferdig med det.
Vi i vesten og kanskje spesielt i Scandinavia trur ofte at vi har alle svar og at vi ser objektivt på alt, at vi er nøytrale. Eg har oppdaga at det ikkje alltid er tilfelle, våre synspunkt og standpunkt er også ofte farga av politisk og kulturell tilhørighet. Det er vi nok ikkje altid klar over. Vi har jo pressefrihet i motsetning til Kina, men er det nødvendigvis objektivt og rett for det? Det blir ofte at alle deltar i samme hylekoret og politikarane hiver seg på dei ogso. Kan ikkje hugse at eg har sett eit einaste nyansert syn på situasjonen i Tibet hverken fra presse eller politikarar.
Når det gjeld Tibet så hadde eg også før det samme synet som alle i vesten at dette fjell landet er underkua og utnytta av Kina. Situasjonen innanfor husets fire vegger ga meg imidlertid en sjanse til å undersøke litt i historia.
Eg har laga ein kortversjon av historia som du kan lese i en egen post på bloggen.(Snart).
Kvifor har vesten så stor interesse av å forsvare Tibet? Det er vel svert lite sannsynlig at dette landet ville klart seg aleine som egen stat. Den einaste måten dei kunne eksistere på ville vel vere som eit føydalsamfunn totalt underlagt Dalai Lamas styre og den Buddistiske religionen. Kva med menneskerettane i eit slikt system?
Sanninga er at Kina held liv i dette landet og pøser inn store ressursar i form av kunnskap, infrastruktur, pengar og ikkje minst mat kvart år. Meir enn 200 mill. $ kvart år. Kor skulle dese midlane komme fra? Uten Kina eller ei anna utanforståande stormakt hadde dette landet vore eit av dei mest underutvikla og fattige land i verda.
Religionen i Tibet er vel heller ikkje noko ein bør forsvare så sterkt. Eg har vore på eit buddistisk senter på eit fjell i Kina og det var skremmande og motbydelig. Den tibetanske versjonen av Buddismen er enda verre og folk er totalt underlagt religionen og dei styrande og i praksis liveigne slavar. Kva er så bra med det? Faktisk har nok tibetanarar flest det betre no enn dei nokon gang har hatt. Einaste problemet er at Kina ikkje tillater at Dalai Lama skal komme tilbake og religionsfriheta er det vel så som så med. Det kan ein kritisere Kina for; at dei har fore vel hardt fram, men så lenge Dalai Lama og hans tilhengarar snakkar om eit uavhengig Tibet så må ein rekne med det.
Kineserar flest oppfattar det som no har skjedd som eit forsøk fra Dalai Lama og vesten på å øydelegge for Kina som no til høsten skal arrangere sommar OL. Kanskje har dei rett, kven veit?
Da Dalai Lama forlot Tibet i 1959 var det med hjelp fra CIA, kanskje hjelper dei til no ogso? Dei har jo "hjelpt" til så mange stader.
Mange land har lignande problem som Kina har med Tibet. Rusland har opp til fleire "Tibet". Kva med Kurdistan og kurderane som er delt opp mellom Tyrkia, Irak, Iran og enda fleire. Når skal vi bry oss om dei og gi dei deira eige land. Det var ikkje så veldig store protestar når Tyrkia nyleg marsjerte inn i kurdiske områder i nord-Irak. Kva med Nord-Irland? Finske Karelen i Rusland, amerikanske indianarar, urinnvånarane i Australia og våre eigne samar osv, osv.
Det er egentlig ganske utrulig korleis denne Dalai Lama slepp til alle stader i vesten. Til og med har denne "vanlige mannen" fått Nobels fredspris. For kva? Kvifor skal vi omtrent forgude denne mannen? Religionen han representerer er ikkje noko å trakte etter. Kanskje er han populær pga av sitt dårlige forhold til Kina.
Igår var det tenning av den Olympiske ild i Hellas. Også der prøvde Tibetaktivistar seg på ein protest mot Kina. Nokre timar før såg eg eit intervju med Dalai Lama på CNN der han sa at han ikkje var imot at Kina skulle arrangere sommar OL og ikkje ville legge hindringar i veien for det.
Enten lyg han eller så er han dum...eller kanskje heller begge deler. Det er vel ganske naturlig at dei som kjempar for eit sjølvstendig Tibet vil bruke sommar OL i Beijing for alt det er verdt.
Kina er eit fleirkulturelt samfunn med omlag 56 etniske minoritetar. Opp gjennom historia har dei ulike dynastia tilhøyrt ulike folkegrupper, ikkje berre Han-kineserar. Djenghis Khan og hans Yuan dynasti var f.eks. mongolarar. Dette har aldri vore så viktig i kinesisk historie; det overordna målet har heile tida vore å halde riket saman og nesten alltid har leiinga vore sammensatt av folk fra ulike etniske grupper.
I det siste har jo både Hong Kong og Macao blitt gjenforent med Kina uten spesielle problem, kva skulle vere så spesielt med Tibet? Denne veka var det også presidentvalg på Taiwan og den nyvalgte leiaren der går også inn for tettare band til Kina.
Vel, dette var bare litt for å få litt balanse i saka som ser ut til å ha ei stor slagside.
Sjekk denne snutten om Tibet http://www.youtube.com/watch?v=x9QNKB34cJo
Til slutt, ei lita musikalsk gave den kalde snøfulle marsdagen: Songbird
torsdag 14. februar 2008
På Bussen 2
Det har vore stille på bussen ei stund, kanskje det er nordmenn i vinterdepresjon som er årsaka. Uten tvil så har vel mørketida ein viss innvirkning på psyken vår.
Ei anna gruppe personar synes derimot å være i konstant dvale og det er mange av dei på bussen kvar dag. Det er dei med høretelefonar og eg meiner ikkje dei med små ørepluggar. No skal det være svære øreklokker som ogso no vinterstid sikkert kan fungere som ørevarmarar. Det er vel kanskje det mest positive, men eg er redd skadevirkningane av konstant høg lyd er meir overhengande enn skaden påført ved eventuell forfrysning. Til det er vintrane i Norge forlengst blitt for milde.
Det er ganske mange kvar dag i bussen med dette utstyret som dopar seg med musikk på vei til skule eller arbeid...overraskande mange og så er det jo nokre få i tillegg som har litt meir kamuflerte ørepluggar.
Fleire ganger har eg vore uheldig å måtte sitte ved sida av slike og verre enda er det om du har ein eller to til på seterada ved sida av. Det er jo ofte ikkje heilt lydløst for oss andre heller, du kan lett høyre skramling og skraping fra begge kanter og i tillegg er det nokon som har "godfot" og trampar takten i tillegg.
For buss-sjåføren er det heller ikkje heilt uproblematisk. Når bussen er full av folk og folk fyller midtgangen må av og til sjåføren gi beskjed for å få passasjerane til å flytte lenger innover i bussen. Det er fåfengt når det gjeld desse med øreklokker; dei rikkar seg ikkje...dei har jo ikkje høyrt nokonting. Sist veke var det 4 passasjerar fra Helsfyr som ikkje fekk plass i bussen og måtte vente på neste pga øreklokkefolka.
Ein annan dag var det ein som blokkerte utsikten mot bakdøra på bussen for sjåføren slik at han ikkje var heilt sikker på når folk var heilt ute. Han ga beskjed over høytalaren, men guten med øreklokkene rikka seg ikkje. Til slutt var det ein medpassasjer uten øreklokker som tok affære å flytta han med makt.
Eg likar ogso musikk, men alt til si tid og eg trur det er bra med stillhet iblandt ogso.
Så har vi mobiltelefonar. Ja, dei kan jo være ei pest og ei plage mange stader, so ogso på bussen. Skal sjølv innrømme at eg har snakka i mobil på bussen, men ikkje so ofte og ikkje så høg prating at alle andre kan høyre det. Har ofte lurt på kvifor mange folk må snakke eller skrike så utruleg høgt når dei snakkar i telefon!! Eg har funne ut at det er mange som berre har av/på knapp på stemma si og at når den er på er den i tillegg alltid på fullt volum. Født uten volumknapp!! eller kanskje det er dei samme som har brukt øreklokker for lenge..kven veit?
Altfor ofte kan heile bussen høyre ka dei snakkar om og det er av og til pinleg...spesielt når det blir snakk om personlige ting. Ein kveld eg var seint heim fra jobb var det ei jente som fortalte i detalj om korleis kjæresten (sannsynlegvis allerede ekskjæresten) hadde kasta ei flaske i hode på ho; ho hadde ogso plaster i skallen, men for meg hadde det igrunnen vore like greit å ikkje visst kvifor.
Eg har ogso høyrt at det kan være eit (sikkerhets)problem fordi mange ogso sit og snakkar om jobben sin og nevner folk ved navn osv. Kanskje er det andre i bussen som jobbar i samme bedrift som du ikkje kjenner eller at du kjenner den det blir snakka om. Uansett kor nysgjerrig du er så trur eg folk er lite interessert i å høyre detaljar om andre sitt privatliv eller problem på jobb...iallefall dersom du ikkje kjenner dei likevel!
Det er overraskande få som les bøker eller aviser på bussen, kanskje liker dei ikkje at den som sit ved sida av ser ka du les. Ein grunn er vel likevel at dette ikkje er så lange bussreisa.
Det er stor mangel på norske buss-sjåførar spesielt i byane, dei seier at arbeidstilhøva og lønna er for dårlig. I Oslo har dei i vinter fått inn 100 buss-sjåførar fra Slovakia som lovprisar arbeidstilhøva og lønna. Jaja, ein kan vel forstå begge partar...det kjem litt an på ka ein er vant til fra før eller rettare sagt kor bortskjemt vi her på berget er blitt etter kvart.
Ei anna gruppe personar synes derimot å være i konstant dvale og det er mange av dei på bussen kvar dag. Det er dei med høretelefonar og eg meiner ikkje dei med små ørepluggar. No skal det være svære øreklokker som ogso no vinterstid sikkert kan fungere som ørevarmarar. Det er vel kanskje det mest positive, men eg er redd skadevirkningane av konstant høg lyd er meir overhengande enn skaden påført ved eventuell forfrysning. Til det er vintrane i Norge forlengst blitt for milde.
Det er ganske mange kvar dag i bussen med dette utstyret som dopar seg med musikk på vei til skule eller arbeid...overraskande mange og så er det jo nokre få i tillegg som har litt meir kamuflerte ørepluggar.
Fleire ganger har eg vore uheldig å måtte sitte ved sida av slike og verre enda er det om du har ein eller to til på seterada ved sida av. Det er jo ofte ikkje heilt lydløst for oss andre heller, du kan lett høyre skramling og skraping fra begge kanter og i tillegg er det nokon som har "godfot" og trampar takten i tillegg.
For buss-sjåføren er det heller ikkje heilt uproblematisk. Når bussen er full av folk og folk fyller midtgangen må av og til sjåføren gi beskjed for å få passasjerane til å flytte lenger innover i bussen. Det er fåfengt når det gjeld desse med øreklokker; dei rikkar seg ikkje...dei har jo ikkje høyrt nokonting. Sist veke var det 4 passasjerar fra Helsfyr som ikkje fekk plass i bussen og måtte vente på neste pga øreklokkefolka.
Ein annan dag var det ein som blokkerte utsikten mot bakdøra på bussen for sjåføren slik at han ikkje var heilt sikker på når folk var heilt ute. Han ga beskjed over høytalaren, men guten med øreklokkene rikka seg ikkje. Til slutt var det ein medpassasjer uten øreklokker som tok affære å flytta han med makt.
Eg likar ogso musikk, men alt til si tid og eg trur det er bra med stillhet iblandt ogso.
Så har vi mobiltelefonar. Ja, dei kan jo være ei pest og ei plage mange stader, so ogso på bussen. Skal sjølv innrømme at eg har snakka i mobil på bussen, men ikkje so ofte og ikkje så høg prating at alle andre kan høyre det. Har ofte lurt på kvifor mange folk må snakke eller skrike så utruleg høgt når dei snakkar i telefon!! Eg har funne ut at det er mange som berre har av/på knapp på stemma si og at når den er på er den i tillegg alltid på fullt volum. Født uten volumknapp!! eller kanskje det er dei samme som har brukt øreklokker for lenge..kven veit?
Altfor ofte kan heile bussen høyre ka dei snakkar om og det er av og til pinleg...spesielt når det blir snakk om personlige ting. Ein kveld eg var seint heim fra jobb var det ei jente som fortalte i detalj om korleis kjæresten (sannsynlegvis allerede ekskjæresten) hadde kasta ei flaske i hode på ho; ho hadde ogso plaster i skallen, men for meg hadde det igrunnen vore like greit å ikkje visst kvifor.
Eg har ogso høyrt at det kan være eit (sikkerhets)problem fordi mange ogso sit og snakkar om jobben sin og nevner folk ved navn osv. Kanskje er det andre i bussen som jobbar i samme bedrift som du ikkje kjenner eller at du kjenner den det blir snakka om. Uansett kor nysgjerrig du er så trur eg folk er lite interessert i å høyre detaljar om andre sitt privatliv eller problem på jobb...iallefall dersom du ikkje kjenner dei likevel!
Det er overraskande få som les bøker eller aviser på bussen, kanskje liker dei ikkje at den som sit ved sida av ser ka du les. Ein grunn er vel likevel at dette ikkje er så lange bussreisa.
Det er stor mangel på norske buss-sjåførar spesielt i byane, dei seier at arbeidstilhøva og lønna er for dårlig. I Oslo har dei i vinter fått inn 100 buss-sjåførar fra Slovakia som lovprisar arbeidstilhøva og lønna. Jaja, ein kan vel forstå begge partar...det kjem litt an på ka ein er vant til fra før eller rettare sagt kor bortskjemt vi her på berget er blitt etter kvart.
tirsdag 29. januar 2008
På Bussen 1
Eg reiser med buss fram og tilbake til jobben kver dag. Dei første månadane var det veldig interessant (har endelig funne ut korleis eg skal skrive det ordet!). Etter nærmare eit halvt år begynner det å bli rutine om ikkje direkte kjedelig. Det meste har skjedd untatt fødslar og drap.
Før har eg reist ein del med buss i spesielt England og Holland og det som skjer på bussen er ikkje nett heilt det samme. Holland var vel verstingen; folk satte seg nesten konsekvent på yttersetet nærast midtgangen og anstrenga seg ikkje det minste for å sleppe folk inn. Du kan vel tenke deg korleis det var....med dei lange beina dei har!!
England derimot må vel seiast å være en busspassasjers paradis (med unntak av London). Der er alle så høflige og vennlige at du nesten får sjokk. Du kan tenke deg når buss-sjåføren kallar deg "Darling" og liknande søte ting og når du som passasjer går av bussen er det obligatorisk at du seier "Thank You" til sjåføren.
Nordmenn er vel ikkje akuratt kjent for å vere særlig hverken det eine eller det andre, men eg vil vel sei at vi er klart bedre enn hollenderane. Vi er vel kanskje "litt" høflige, men ikkje så veldig vennlige.
Vi har ein del av dei som set seg på yttersetet her og. Det er i og for seg greitt så lenge det er god plass, men når midtgangen er full av folk som står og dei fremdeles har "nerve" å sitte slik begynner eg å lure. Det samme med dei som ikkje kan løfte veska opp fra nabosetet og plassere den på fanget. Mange nordmenn er også slik (meg inkludert) at hvis vi opplever ein slik situasjon skal det ein del til før vi trenger oss inn...vi står heller. Stolthet! Ikkje tru at eg bryr meg!
No har det seg slik at eg går på bussen på bussterminalen og da er eg alltid garantert sitteplass og for det meste kan eg velge og vrake. Hvis ikkje hadde det vel blitt mykje ståing på meg og er eg redd.
Det ser ut til at folk har favorittsete, meg også sjølvsagt. Halve bussen er på eit høgare plan enn resten og da liker alle å sette seg der unntatt gamle og skrøpelege som dett ned på det første og beste. Først set alle seg sjølvsagt så dei har eit dobbeltsete aleine. Det følest nesten uhørt og litt suspekt og sette seg sammen med nokre andre om det fremdeles er ledige dobbeltsete i bussen.
Når det begynner å bli fullt etter nokre stopp så setter alltid damer seg ved sida av andre damer og menn ved siden av menn....ingen blanding her takk! Det skjer berre dersom det ikkje er anna mulighet.
Det merkelegaste av alt er at spesielt menn eller kvinner/jenter som er spesielt pene eller tiltrekkande er dei som lengst må sitte aleine!! Ka i all verden vil noken tru om meg dersom eg satte meg ved sida av ei pen dame? Nei, vi kan ikkje ta slike sjansar i Norge..Gud bedre!
Neste busstur om mobiltelefonar, høretelefonar etc.
Ta plass!
Før har eg reist ein del med buss i spesielt England og Holland og det som skjer på bussen er ikkje nett heilt det samme. Holland var vel verstingen; folk satte seg nesten konsekvent på yttersetet nærast midtgangen og anstrenga seg ikkje det minste for å sleppe folk inn. Du kan vel tenke deg korleis det var....med dei lange beina dei har!!
England derimot må vel seiast å være en busspassasjers paradis (med unntak av London). Der er alle så høflige og vennlige at du nesten får sjokk. Du kan tenke deg når buss-sjåføren kallar deg "Darling" og liknande søte ting og når du som passasjer går av bussen er det obligatorisk at du seier "Thank You" til sjåføren.
Nordmenn er vel ikkje akuratt kjent for å vere særlig hverken det eine eller det andre, men eg vil vel sei at vi er klart bedre enn hollenderane. Vi er vel kanskje "litt" høflige, men ikkje så veldig vennlige.
Vi har ein del av dei som set seg på yttersetet her og. Det er i og for seg greitt så lenge det er god plass, men når midtgangen er full av folk som står og dei fremdeles har "nerve" å sitte slik begynner eg å lure. Det samme med dei som ikkje kan løfte veska opp fra nabosetet og plassere den på fanget. Mange nordmenn er også slik (meg inkludert) at hvis vi opplever ein slik situasjon skal det ein del til før vi trenger oss inn...vi står heller. Stolthet! Ikkje tru at eg bryr meg!
No har det seg slik at eg går på bussen på bussterminalen og da er eg alltid garantert sitteplass og for det meste kan eg velge og vrake. Hvis ikkje hadde det vel blitt mykje ståing på meg og er eg redd.
Det ser ut til at folk har favorittsete, meg også sjølvsagt. Halve bussen er på eit høgare plan enn resten og da liker alle å sette seg der unntatt gamle og skrøpelege som dett ned på det første og beste. Først set alle seg sjølvsagt så dei har eit dobbeltsete aleine. Det følest nesten uhørt og litt suspekt og sette seg sammen med nokre andre om det fremdeles er ledige dobbeltsete i bussen.
Når det begynner å bli fullt etter nokre stopp så setter alltid damer seg ved sida av andre damer og menn ved siden av menn....ingen blanding her takk! Det skjer berre dersom det ikkje er anna mulighet.
Det merkelegaste av alt er at spesielt menn eller kvinner/jenter som er spesielt pene eller tiltrekkande er dei som lengst må sitte aleine!! Ka i all verden vil noken tru om meg dersom eg satte meg ved sida av ei pen dame? Nei, vi kan ikkje ta slike sjansar i Norge..Gud bedre!
Neste busstur om mobiltelefonar, høretelefonar etc.
Ta plass!
fredag 25. januar 2008
Norge, mitt Norge...
Ja, er det virkelig det? Eller er eg berre født og oppvokst her. For morro skyld tok eg ein slik test på internet du veit...det er mange slike...om mitt tidligere liv (trur ikkje på det, men likevel er det i det minste en underholdningsverdi i det). Der sto det at eg i fordums tid hadde vore oppdagelsesreisande i Asia og visstnok ein av dei første som kom til Japan...hm, dette var jo litt interressant (korleis skriv ein egentlig det ordet forresten?). Har aldri vore i Japan, men mange ganger i Kina og andre stader i Asia og eg liker jo å oppdage ting og stader....so kem veit?
Til å begynne med var det rart å flytte tilbake, omtrent som det var å flytte til eit anna land første gangen. No har eg jo heller aldri budd i Oslo før. Etter eit halvt år her begynner eg å føle meg norsk igjen og ikkje lenger som ein innvandrar. Oslo er Norges største by og hovedstad, men etter å ha budd i m.a Dublin, London og Beijing er Oslo som ein liten landsby å rekne. Ein norsk kamerat av meg som fremdeles bur i utlandet meinte at Oslo var Europas største landsby. Han har nok eit poeng der.
For tida bur eg på Grønland i Oslo (merkelig navn forresten). Det er ein stad med eit svært internasjonalt miljø for å sei det forsiktig med ei litt stor slagside av muslimar og folk fra midtøsten/nord-øst Afrika. Eg bur da også omtrent vegg i vegg med ein ny moske som er under oppførelse. Merkeleg nok er eg ikkje så veldig begeistra for det internasjonale miljøet....når eg bur i utlandet likar eg helst å bu saman med innfødte, så også i Norge. Har aldri forstått folk som liker å rotte seg sammen på denne måten.
Rett skal være rett, nordmenn gjer vel omtrent det samme; dei som har flytta til Spania for eksempel. Dei liker å gå på restaurantar med norsk mat og må ha brunost og grovbrød kver dag for å overleve. Det einaste dei er interresserte i (det ordet igjen! Hjelp meg!) er sol og varme og billeg(are) drikke. Varmen likar eg og, men om ein ikkje klarer seg uten alt det norske kan dei like godt halde seg heime.
Folk flyttar til Norge og nordmenn flyttar til utlandet. Eg har inntrykk av at mesteparten av desse tviheld på sin eigen kultur; ikkje gidd dei å lære eit nytt språk, ikkje liker dei maten, ikkje tolerer dei andres religion, moral eller politikk. Hvis eg var så lite interressert (?) så hadde eg ikkje gidda å reist noken plass.
Bli heime og et det du alltid har ete til det tyt ut gjennom øyra på deg!! Eg veit at mange må flykte fra sitt eige land, men sjølv dei prøver å lage det samme landet ein gang til på den nye staden dei er komt til ser det ut til. Forstå det den som kan. Da skulle det vel være tid for å prøve noko nytt, ikkje sant?
Var eg litt stygg? Ok, det var meininga.
Stay tuned! Fortsettelse følger!
Til å begynne med var det rart å flytte tilbake, omtrent som det var å flytte til eit anna land første gangen. No har eg jo heller aldri budd i Oslo før. Etter eit halvt år her begynner eg å føle meg norsk igjen og ikkje lenger som ein innvandrar. Oslo er Norges største by og hovedstad, men etter å ha budd i m.a Dublin, London og Beijing er Oslo som ein liten landsby å rekne. Ein norsk kamerat av meg som fremdeles bur i utlandet meinte at Oslo var Europas største landsby. Han har nok eit poeng der.
For tida bur eg på Grønland i Oslo (merkelig navn forresten). Det er ein stad med eit svært internasjonalt miljø for å sei det forsiktig med ei litt stor slagside av muslimar og folk fra midtøsten/nord-øst Afrika. Eg bur da også omtrent vegg i vegg med ein ny moske som er under oppførelse. Merkeleg nok er eg ikkje så veldig begeistra for det internasjonale miljøet....når eg bur i utlandet likar eg helst å bu saman med innfødte, så også i Norge. Har aldri forstått folk som liker å rotte seg sammen på denne måten.
Rett skal være rett, nordmenn gjer vel omtrent det samme; dei som har flytta til Spania for eksempel. Dei liker å gå på restaurantar med norsk mat og må ha brunost og grovbrød kver dag for å overleve. Det einaste dei er interresserte i (det ordet igjen! Hjelp meg!) er sol og varme og billeg(are) drikke. Varmen likar eg og, men om ein ikkje klarer seg uten alt det norske kan dei like godt halde seg heime.
Folk flyttar til Norge og nordmenn flyttar til utlandet. Eg har inntrykk av at mesteparten av desse tviheld på sin eigen kultur; ikkje gidd dei å lære eit nytt språk, ikkje liker dei maten, ikkje tolerer dei andres religion, moral eller politikk. Hvis eg var så lite interressert (?) så hadde eg ikkje gidda å reist noken plass.
Bli heime og et det du alltid har ete til det tyt ut gjennom øyra på deg!! Eg veit at mange må flykte fra sitt eige land, men sjølv dei prøver å lage det samme landet ein gang til på den nye staden dei er komt til ser det ut til. Forstå det den som kan. Da skulle det vel være tid for å prøve noko nytt, ikkje sant?
Var eg litt stygg? Ok, det var meininga.
Stay tuned! Fortsettelse følger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)