Sitter på flyet og funderer over forskjeller i kultur idet eg blir servert av flyvertinner og flyverter som ingen ser ut til å være en dag under femti. Eg reiser for en gangs skyld med SAS fra Beijing-Stockholm-Oslo.
Har reist med veldig mange selskap, men SAS tar kaka i så måte. Det er ikkje så tydelig på reiser i Norge eller i Europa ellers, men det ser ut til at SAS sender sitt eldste mannskap på dei lengste turane.
Grunnen til at eg reflekterte over dette er at eg har reist ganske mykje innenriks i Kina og der eksisterer det ikkje flyvertinner over 30. Ein kan mislike eller like det, men slik er det. Veit ikkje ka som skjer med dei når dei blir for «gamle» om dei får sparken eller blir omplassert. Det er vel kanskje eit resultat av at den enkelte arbeidstakers rettigheter er minimale her. Har snakka med nokre kineserar om dette; både kvinnelige og mannlige og alle meiner at det er ok. Kven i alle dagar vil like å bli oppvarta av gamlingar? Når ein er ute og reiser skal ein ha det behagelig og bli oppvarta av unge vakre flyvertinner. Det er ikkje mykje å diskutere, slik er det og slik skal det være.
Med fare for å få på pukkelen må eg sei at når eg ser dei som er ombord her, er eg tilbøyeleg til å være enig
Servicen er imidlertid upåklagelig. Det selskapet som utmerkar seg negativt i så måte må være Aeroflot som sjølv om dei er relativt unge oser av kulde og likegyldighet.
onsdag 13. august 2008
torsdag 7. august 2008
Nesten Fullklaff
Igår såg vi på TV at fakkelstafetten var i Beijing først på den Himmelske Fredsplass med Yao Ming i hovudrolla. Under sendinga fekk vi nyss om at den skulle fortsette gjennom parken rundt Himmelens Tempel. Det er berre få minuttars kjøring fra oss og sidan vi hadde nummerskilt med partall som sistesiffer passa det med datoen, så det var berre å kaste seg i bilen. Da vi kom fram var det allerede stint med folk.
Vi kjempa oss fram til ein plass fremst i rekka med fri utsikt mot porten der løperane angivelig skulle komme ut. Vi venta ei stund uten at noko hende og eg fekk følesen av at dette var nok for godt til å være sant. Rett nok, etter at ein del folk omkring hadde teke nokre mobiltelefonsamtalar blei det klart for folkemengda at fakkelstafetten var over for idag og hadde allerede passert ut ein annan port.
Mange folk hadde stilt opp med kinesiske og olympiske flagg, hodepynt og stickers i ansiktet til ingen nytte. Vel, det var vel egentlig ikkje overraskande for nokon. Ikkje klar informasjon om kor eller når...det er vel mange nok som snokar det opp likevel og dei vil helst ikkje ha andre tilskuarar enn inviterte skuleklassar o.l.
Om noken visste kor den skulle gå dagen etter? Nei, ingen peiling.
Idag tidleg såg vi på TV at det heile foregikk på Den Kinesiske Mur eit stykke nord for Beijing, men imorra er den nok tilbake i byen for da begynner galskapen.
Ellers igår da eg var ute ein tur møtte eg tre soldatar på gata med maskinpistolar på ryggen. På nokre større veier hadde politiet stengt av nokre køyrebaner på spesielle punkt slik at all trafikken passerte i ei fil der dei hadde full kontroll på alle kjøretøy som passerte.
Ellers løftar ikkje den vanlege kinesar på augelokket eingong uansett kor mykje politi som svermar rundt.
Vi kjempa oss fram til ein plass fremst i rekka med fri utsikt mot porten der løperane angivelig skulle komme ut. Vi venta ei stund uten at noko hende og eg fekk følesen av at dette var nok for godt til å være sant. Rett nok, etter at ein del folk omkring hadde teke nokre mobiltelefonsamtalar blei det klart for folkemengda at fakkelstafetten var over for idag og hadde allerede passert ut ein annan port.
Mange folk hadde stilt opp med kinesiske og olympiske flagg, hodepynt og stickers i ansiktet til ingen nytte. Vel, det var vel egentlig ikkje overraskande for nokon. Ikkje klar informasjon om kor eller når...det er vel mange nok som snokar det opp likevel og dei vil helst ikkje ha andre tilskuarar enn inviterte skuleklassar o.l.
Om noken visste kor den skulle gå dagen etter? Nei, ingen peiling.
Idag tidleg såg vi på TV at det heile foregikk på Den Kinesiske Mur eit stykke nord for Beijing, men imorra er den nok tilbake i byen for da begynner galskapen.
Ellers igår da eg var ute ein tur møtte eg tre soldatar på gata med maskinpistolar på ryggen. På nokre større veier hadde politiet stengt av nokre køyrebaner på spesielle punkt slik at all trafikken passerte i ei fil der dei hadde full kontroll på alle kjøretøy som passerte.
Ellers løftar ikkje den vanlege kinesar på augelokket eingong uansett kor mykje politi som svermar rundt.
tirsdag 5. august 2008
Medaljens Bakside (Fortress Beijing)
I Kina råder det ei bølge av nasjonalisme som til tider kan virke litt utidig for ei enkel sjel (?) fra eit lite land i nordeuropa. Mykje av grunnen er nok alle dei alvorlege krisene som Kina har vore igjennom dette året som f.eks uroa i Tibet, jordskjelvkatastrofen i Szichuan, orkanar, flom og hodelaus kritikk ifra vesten. Alt dette gjer at dei står meir samla enn kanskje nokongong.
Likevel er ikkje alt så rosenraudt som ein kan få inntrykk av og hallelujastemninga så stor som det blir gitt uttrykk for på kinesisk TV. Der det er ustanselig program om OL og overføringar fra fakkelstafetten som fortsatt er på veg gjennom Kina. Der ser det ut som om folk er i ekstase for å få lov til å springe/gå etc. 100 m med fakkelen. Etter sigende skal den gå igjennom vårt område om nokre dagar, men ingen veit eksakt når eller kor hen. Det som ser ut som en folkefest på Tv er nøye arrangert og berre utplukka eller inviterte folk får komme i nærleiken. Ikkje det at ikkje dei som er der viser ekte glede, men alle som vil får ikkje lov å delta pga sikkerhetrisiko.
Mange fabrikkar og bedrifter har allerede vore stengt i lenger tid...om alle får fullgod kompensasjon for det er vel tvilsomt. Folk som bor i områda der ol-anlegga er har hatt, har og vil fortsatt ha ei vanskeleg tid. Mange mista hus og eiendom og fekk lite eller ingen kompensasjon. No under Ol kan dei ikkje bevege seg fritt i sitt eige nærområde.
Beijing ser ut som eit fort for tida med politi og vaktpostar over alt. Den siste veka har antallet auka betraktelig. Ein får nesten følelsen av at det er ein krig i emning eller noko liknande. Rett nok har det vore sett fram terrortruslar fra muslimske separatistar frå vestkina og igår blei 16 politifolk drept i ein aksjon i Kashgard og for ikkje mange vekene sidan smalt det nokre bomber i Kunming og det er langt ifra Beijing. At nokon skulle kunne få til noko liknande her i hovudstaden er lite truleg.
Kvar bru og gangbru i heile Beijing har døgnvakt, det er mobilisert tusenvis av eldre og husmødre som ser etter i si boligblokk at alt går normalt for seg. Dei har fått utdelt nokre fargerike ol skjorter og røde armbind og rapporterer om alt mistenkeleg. Dei sit utanfor kvar boligblokk og også på gatene utanfor. Dette minner om ting som foregikk for over 30 år sidan i Kina. Vi bur i ei blokk der vi har sikkerhetsvakter til vanleg, i det siste har det vore fleire av dei og idag tidleg da eg var ute ein tur hadde det jammen dukka opp folk med dei omtalte t-skjortene og armbinda her ogso. Ein venn av oss var i helga på ein annan kant av byen og skulle besøke tanta si. Da ho kom inn i inngangen på boligblokka satt det nokre av desse før omtalte damene der. I det ho gikk forbi kunne ho tydelig høyre at dei diskuterte om ho høyrde til der eller hadde slektningar der og heldigvis var det visst ei av dei som gjenkjente ho.
Folk snakker og vi blir advart mot å gå ut på stader med mykje folk etc. Det er skapt eit hysteri nærmast. Som utlending her er eg lite interesant i dette biletet og utgjer ingen trussel. Så har eg jo også oppholdt meg her ganske mykje dei siste åra så eg er nok både kontrollert og godkjent for lenge sida. Nei, denne gangen er det trusselen innanfrå som skremmer kineserane.
Med berre nokre få dagar igjen no får vi håpe at alt går bra og fredeleg for seg på alle måtar.
Ein ting er iallefall sikkert. På den sportslege sida vil kineserane forsyne seg grådig av medaljefata og sannsynlegvis bli beste nasjon.
Likevel er ikkje alt så rosenraudt som ein kan få inntrykk av og hallelujastemninga så stor som det blir gitt uttrykk for på kinesisk TV. Der det er ustanselig program om OL og overføringar fra fakkelstafetten som fortsatt er på veg gjennom Kina. Der ser det ut som om folk er i ekstase for å få lov til å springe/gå etc. 100 m med fakkelen. Etter sigende skal den gå igjennom vårt område om nokre dagar, men ingen veit eksakt når eller kor hen. Det som ser ut som en folkefest på Tv er nøye arrangert og berre utplukka eller inviterte folk får komme i nærleiken. Ikkje det at ikkje dei som er der viser ekte glede, men alle som vil får ikkje lov å delta pga sikkerhetrisiko.
Mange fabrikkar og bedrifter har allerede vore stengt i lenger tid...om alle får fullgod kompensasjon for det er vel tvilsomt. Folk som bor i områda der ol-anlegga er har hatt, har og vil fortsatt ha ei vanskeleg tid. Mange mista hus og eiendom og fekk lite eller ingen kompensasjon. No under Ol kan dei ikkje bevege seg fritt i sitt eige nærområde.
Beijing ser ut som eit fort for tida med politi og vaktpostar over alt. Den siste veka har antallet auka betraktelig. Ein får nesten følelsen av at det er ein krig i emning eller noko liknande. Rett nok har det vore sett fram terrortruslar fra muslimske separatistar frå vestkina og igår blei 16 politifolk drept i ein aksjon i Kashgard og for ikkje mange vekene sidan smalt det nokre bomber i Kunming og det er langt ifra Beijing. At nokon skulle kunne få til noko liknande her i hovudstaden er lite truleg.
Kvar bru og gangbru i heile Beijing har døgnvakt, det er mobilisert tusenvis av eldre og husmødre som ser etter i si boligblokk at alt går normalt for seg. Dei har fått utdelt nokre fargerike ol skjorter og røde armbind og rapporterer om alt mistenkeleg. Dei sit utanfor kvar boligblokk og også på gatene utanfor. Dette minner om ting som foregikk for over 30 år sidan i Kina. Vi bur i ei blokk der vi har sikkerhetsvakter til vanleg, i det siste har det vore fleire av dei og idag tidleg da eg var ute ein tur hadde det jammen dukka opp folk med dei omtalte t-skjortene og armbinda her ogso. Ein venn av oss var i helga på ein annan kant av byen og skulle besøke tanta si. Da ho kom inn i inngangen på boligblokka satt det nokre av desse før omtalte damene der. I det ho gikk forbi kunne ho tydelig høyre at dei diskuterte om ho høyrde til der eller hadde slektningar der og heldigvis var det visst ei av dei som gjenkjente ho.
Folk snakker og vi blir advart mot å gå ut på stader med mykje folk etc. Det er skapt eit hysteri nærmast. Som utlending her er eg lite interesant i dette biletet og utgjer ingen trussel. Så har eg jo også oppholdt meg her ganske mykje dei siste åra så eg er nok både kontrollert og godkjent for lenge sida. Nei, denne gangen er det trusselen innanfrå som skremmer kineserane.
Med berre nokre få dagar igjen no får vi håpe at alt går bra og fredeleg for seg på alle måtar.
Ein ting er iallefall sikkert. På den sportslege sida vil kineserane forsyne seg grådig av medaljefata og sannsynlegvis bli beste nasjon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)